Roadtrip Voss-Oslo! :D

Turen i dag var dritkul! Tenk..hvor ofte møter du en person, helt fremmed, utvekslet et par ord med dagen før (vel å merke i edru tilstand), vedkommende tør å bli med på en biltur med en totalt fremmed (som da er deg) og dere rører ikke stereoanlegget på en 8 timers biltur! DET er det som skjedde i dag. Kate Ashworth er et fantastisk menneske og herlig person i mine øyne etter å ha bablet nonstop i 8 timer med henne. På turen stoppet vi et par ganger for å se på et trehus et hus av tre som det grodde grantrær på taket!

..what??

Etterpå kom vi til Hemsedal og jeg fikk endelig sett hvor Hemsedal er! Flere jeg kjenner har hytter og er der ofte, men jeg har ikke skjønt hvor det er før nå. Det er en fin foss ved Hemsedal. Den har sikkert et navn, men jeg har ikke orket å google det enda, men fin er den. Kort tid etter det så vi en elg. Det er ikke så mye å si om det for oss nordmenn, men for Kate! Hun har aldri sett landskapet vårt og var kjempeglad for turen! Hun skulle egentlig ta toget, men var sjeleglad for bilturen siden hun fikk sett mye mer. For min egen del var det kjempegøy å vise Norge! Og når vi klikker så godt sammen også, så er det bare toppers. En super tur og enda en person jeg har blitt kjent med. Det er selvfølgelig alltid en risiko å gjøre det siden du vet ikke hvem du egentlig tar med på tur, men som en amerikaner sa til meg; Nothing ventured, nothing gained. Og det stemte perfekt denne gangen.

Foss ved Hemsedal

Etter litt kom vi til Tyrifjord. Tyrifjord, eller TRF som det heter i for rutefly på vei til Europa eller Torp, husker jeg fra tiden jeg jobbet som Simulatorpilot for flygeledere på Værnes. Jeg lurte alltid på hvor det var og nå så jeg det! Men så kom jeg på den andre grunnen til at jeg husker Tyrifjord. Utøya. Jeg skal skrive mer om de tanker jeg gjorde meg rundt Utøya mens jeg var å så på, så jeg kommer ikke til å utdype det i dette innlegget.

Vi ble litt vel sene etter hvert. Det mest fordi vi kjørte en bil som ikke går fort. Bobilen til mamma og stefaren min, en Ford Transit fra 1988 med 78hk går ikke fort. Jeg burde ha et skilt bak som sier: Slapp av, jeg slipper dere frem straks. På den måten er jeg med på å forhindre farlige forbikjøringer. Og jeg stoppet mange ganger for å slippe køen bak meg frem. For er det noe jeg ikke liker selv så er det bobiler på veien på sommeren. De er trege og tar all plass og sperrer for utsikten. Men når jeg kjører en selv så husker jeg det og tar deretter hensyn ved å slippe folk forbi. DET ønsker jeg at flere gjør! Mer samarbeid i trafikken gjør at den flyter letter og er tryggere. Så hvis noen leser dette så gjerne husk det og spre det videre. Kjører du med henger eller i en bobil, du kommer ikke raskt frem uansett, så slipp gjerne de bak deg frem. Så slipper du at de blir irritert og gjør irrasjonelle forbikjøringer. Det er uansett kjipt å se en trafikkulykke rett fremfor deg selv om du ikke blir direkte berørt av den.

water

Men da vi omsider kom frem til Oslo, bare en 3 timer senere enn tiden Randi brukte, sÃ¥ skulle hun møte en venn av seg før hun returnerte til England. Vi sa “ha det” ved Frognerparken og gav hverandre en god klem! Jeg tipper at vi holder kontakten videre og hun er invitert pÃ¥ te eller kaffe hvis hun pÃ¥ en bisarr mÃ¥te skulle havne i Trondheim av alle ting.


Leave a Reply

comments-bottom

Top Rated

thumbnail
Sør-Amerika; Buen... Posted by author icon Ron Holan
thumbnail
Amor Fati – E... Posted by author icon Ron Holan
thumbnail
….aaaand we... Posted by author icon Ron Holan
thumbnail
It’s just tota... Posted by author icon Ron Holan