The last days of Veko…

Som dere kanskje har lagt merke til, sÃ¥ har jeg glemt Ã¥ legge ut torsdagens post og la den ut i dag. Den har ligget helt klar til publisering siden jeg var ferdig med Ã¥ skrive den, men jeg bare glemte Ã¥ trykke pÃ¥ “publish”.

Siden fredag har jeg ikke hatt tid til Ã¥ skrive noe. Jeg kan ikke skryte pÃ¥ meg mange hopp og høy aktivitet som Ã¥rsak siden været var El Crappo Grande. Det har ikke vært noen form for hopping heller bortsett fra avslutningsseremonien til Veko 2012 hvor jeg gjorde et hopp. Det som har tatt tid var at jeg hadde fri, kunne sosialisere meg og ta med en to dagers fest. Jeg satt sammen med Tønsberg Fallskjermklubb sin delegasjon avdeling “Kentøkky Fraid Penguins”(?) og “Swingers”. KFP og Swingers er to fallskjermlag som konkurrerer i FS-4, dvs mage formasjoner med 4 personer. OgsÃ¥ var det endel hang-arounds som var pÃ¥ Veko og koste seg. Utroolig digg Ã¥ chillen Ã¥ ikke gjøre noe, men det er temmelig slitsomt Ã¥ ikke gjøre noe fant jeg ut.

Greit nok, jeg har gjort noe sÃ¥ det er litt skryting Ã¥ si at jeg ikke gjorde noe. Først ut var søken etter nye sko! Van’s skoene mine var allerede ødelagte og ble ikke akkurat bedre av 45 min asfalt labbing opp til Bømoen. Det sÃ¥ lenge mørkt ut siden jeg sÃ¥ etter skate sko. Vi var innom et par butikker og forhørte oss og ingen kunne si for sikkert at det fantes noen butikker med skate sko pÃ¥ Vangen. Men som en siste løsning hadde Kari Traa butikken noen Van’s. Men som dere skjønner, sÃ¥ fant jeg jo en løsning! Det er en veldig ny butikk pÃ¥ Vangen som heter “Sjappo”. Enkelt…og de er de eneste som fører skate stæsj pÃ¥ Vangen. Perfect! Jeg endte opp med 2 sko som jeg hadde lyst pÃ¥ og mÃ¥tte dessverre velge bare et par(hadde syykt lyst pÃ¥ begge). Kjenner det er litt rart at JEG skriver om SKO?!?! føkk..men ok, jeg mÃ¥tte ha nye sko og bloggen er om det jeg har gjort i sommer. Men jeg starter IKKE en mote blogg! Eneste motetipset jeg kan gi er: Broderier! jeg har talt, nok motetips for resten av livet mitt. Men skoene er digge! FÃ¥r se hvor lenge de tÃ¥ler Ã¥ brukes til fallskjermhopping. Det er rart, men sko som brukes til fallskjermhopping slites syyykt fort. Det er to ting som ødelegges fort. Det er omrÃ¥det pÃ¥ innsiden ved stortÃ¥a og sÃ¥len. OmrÃ¥det ved stortÃ¥a slites pga pakkingen og nÃ¥r en sleper foten etter seg nÃ¥r vi swooper. Jeg har slitt ut noen kule diesel sko pÃ¥ 3 uker… SÃ¥lene slites fordi vi lander av og til med stor kraft nÃ¥r vi trÃ¥r ned helt pÃ¥ slutten av landingen. Jeg klarte Ã¥ sprenge blæren i begge sÃ¥lene i noen Nike sko etter 1,5 mÃ¥ned et par Ã¥r tilbake(tror det var 2010) pga landingene mine. Jeg hadde ikke noen harde landinger det Ã¥ret heller. Det er bare sÃ¥nn det er. Jogge sko fungerer de ogsÃ¥ og de tÃ¥ler litt flere landinger. Men dessverre sÃ¥ er det super lett Ã¥ trÃ¥kke over med jogge sko. De beste skoene en trenger til fallskjermhopping er lave, flate og brede sko. Ergo..skate sko. 🙂

Skomote

Battle scars

Litt utpÃ¥ fredagen bestemte Tønsberg delegasjonen Ã¥ prøve ut SlÃ¥ball! Vi scramblet to lag, delt opp og organiserte hele gamet under ledelse av selveste Halvor. Vi dro med oss 2 damer som bare satt Ã¥ sÃ¥ pÃ¥, hun ene fra Island og hun andre fra Finland. Halvor og jeg ble satt til Ã¥ velge spillere før kampstart. Vi førte ikke scoreborad og spilte kun for gøy, men vi gruset laget til Halvor. Men der laget mitt kunne Ã¥ spille stod Halvor sitt lag for underholdning! Halvor stod for episk føring av balltre og endte opp med Ã¥ kunne slÃ¥ i bordet med ET treff pÃ¥ ballen og det med et bumpe-slag og ikke et vanlig hardt manne-slag. Resten bommet han pÃ¥ til stor underholdning for begge lagene og tilskuerne. Faktisk sÃ¥ satte folk seg ned Ã¥ sÃ¥ pÃ¥ oss spille fordi det var sÃ¥ god stemning. Men det som fikk begge lag til Ã¥ miste pusten var Lille My, hun fra Finland. For ei kruttønne! Det er sÃ¥ trist at vi ikke filmet opptredene hennes for det var litt av et show! Jeg ler bare nÃ¥r jeg tenker tilbake pÃ¥ alt hun sa, kroppssprÃ¥ket og mÃ¥ten hun sa det pÃ¥. Det var bare episk! Uansett hva jeg skriver sÃ¥ hjelper det ikke, en mÃ¥tte være der for Ã¥ forstÃ¥ spetakkelet vi dro i gang. Selv stod jeg for litt underholdning ogsÃ¥. Første runde starte jeg med Ã¥ slÃ¥ ballen. Da jeg kom til første base snublet jeg og trynte i grusen/asfalten. Jeg var rask pÃ¥ bena igjen og sprang videre men jeg fikk sÃ¥r jeg ikke har hatt siden jeg spilte fotball pÃ¥ grusbane som liten. Og det var i grunn temmelig fett! Den smerten en fÃ¥r nÃ¥r en tar pÃ¥ ting, bøyer knærne, knyter hendene osv… den var et klart tegn pÃ¥ at jeg hadde lekt meg og hatt det gøy! I grunnen var vi alle enige om at nÃ¥ hadde vi vært en tur tilbake til barne-/ungdomskolen! Det er ikke ofte vi leker oss som vokse, men f*** det er kult nÃ¥r vi gjør det ogsÃ¥! Men det burde absolutt gjøres oftere! Hvorfor gjør vi vokse ikke slikt sÃ¥ ofte? Vi er jo alle enige om at det er dødskult Ã¥ leke, men vi tar oss ikke tid til det?

Bildet under er tatt 4 dager etter så sårene har grodd litt.

Battle Scars

NÃ¥r jeg skriver dette sÃ¥ kom jeg til Ã¥ tenke pÃ¥ en kommentar, “De som gÃ¥r foran“, som ble publisert i Aftenposten i gÃ¥r, 1 juli, før de fleste av oss stod opp. Der stÃ¥r det MYE bra og et par veldig gode sitater. Denne er min favoritt:

«Alle sannheter gjennomgår tre stadier; Først blir de latterliggjort, deretter sterkt motarbeidet. Til slutt aksepteres de som helt innlysende.» Arthur Schopenhauer (1788-1860), tysk filosof

Hvor jeg kom til å tenke på denne kommentaren akkurat nå? Jo fordi slik jeg ser det så er det mange som synes vi var barnslige og useriøse og sikkert teite, latterlige osv. Men ikke de som satt rundt oss, ikke ekstremsportsutøverne som er på Veko. For oss er lek essensielt og vi gjør allerede noe som er uglesett av mange i samfunnet. Kritikerne er som oftest de som kjemper mest for å holde alt innen for en firekant slik at livet er enkelt. Men det er det ikke! Vi er vant til å gå egne veier og fullføre drømmene våre. Det er mye slit og tvil under veis og du må kunne håndtere alle variablene helt på egen hånd. Noen ganger tråkker du noen på tærne eller trår feil. Men vi er villige til å si unnskyld, børste støvet av oss, lære av våre feil å gå videre. Det kalles utvikling og evolusjon.

Men tilbake til Veko! Falt litt av her. Avslutningen ble kjempeflott sosialt sett og jeg har for første gang kunnet slappet av og kost meg. Jeg fikk sett bÃ¥de Wu-Tang og Lars Vaular. Jeg har ikke hørt sÃ¥ mye av Lars Vaular bortsett fra den ene hit’en hans. Men som et live band. F*** yeah de rocket scenen! Wu-Tang er jo dreven i gamet og har sin stil, men Lars Vaular overrasket! Og kult er det!

Når jeg nå ser tilbake til Veko 2012 så var det ikke det beste mtp fallskjermhoping og vi har hatt to tragiske dødsfall. Men det var god stemning og igjen fikk jeg sett på samholdet til Ekstremsportsutøverne. Vi er ikke alltid beste venner og gnisninger skjer. Men til syvende og sist står vi samlet i tøffe perioder og vi er engasjerte i å gjøre det vi liker mest! Veko 2012 var Veko som viste samhold og respekt på tvers av forskjellige grener.

HÃ¥per Veko 2013 har det samme samholdet bare mer hopping og flere smil. 🙂

Bjørn Magne Bryn og Porche


Leave a Reply

comments-bottom

Top Rated

thumbnail
Sør-Amerika; Buen... Posted by author icon Ron Holan
thumbnail
Amor Fati – E... Posted by author icon Ron Holan
thumbnail
….aaaand we... Posted by author icon Ron Holan
thumbnail
It’s just tota... Posted by author icon Ron Holan