It’s just totally Voss-omness!

Yes! Jeg….skal….bli…Vossing!!!!

2.april starter jeg i ny jobb hos Oceaneering som Offshore Inspektør og så fort jeg får til flytter jeg til Voss! Jeg tror det er den totale drømmen min. En kjempefin jobb i et lite firma i vekst hvor jeg kan jobbe 2 uker på og 4 uker av. Dvs 2 uker med intens jobbing etterfulgt av 4 uker med Vossamood. Dessverre må jeg investere i mer sportsutstyr. Har Voss noe tilskuddsordning for sportsutstyr for tilflyttere? =P

å kaste seg i det

Bak meg ligger 29 år i Trondheim, kun avbrutt av 3 år i forsvaret men hvor jeg hadde hybel her i Trondheim. Trondheim er en aldeles flott by, perfekt størrelse og mye liv. Greit nok, noen politiske trege Trøndere er der, men personlig synes jeg Trondheim har det veldig fint. Det vil bli så rart å forlate Trondheim for godt snart. Alle minnene, plassene jeg er vant til, veiene hvor en skal gå, når butikkene er åpne…det er så mye jeg nå tenker over som jeg ikke har reflektert over før nå, når jeg skal forlate byen. Det å flytte til et helt nytt sted og ikke bare være der på ferie om sommeren, er litt av en omveltning. Men jeg har vært forelsket i Voss helt siden jeg kom dit første gangen i 2008 og ble hentet på stasjonen av en Paragliderpilot og kjørt opp til Bømoen. Hver sommer siden 2008 har jeg elsket opplevelsen av å kjøre rett ned i Lærdalen fra Filefjell etter å ha kjørt fra det flate Østlandet. Fjellene er så massive og bratte, jeg bare digger det!

Nå tenker jeg nesten bare på alt jeg “må” gjøre en siste gang før jeg forlater byen. Folk jeg ikke kommer til å møte på lenge, plasser jeg kommer til å savne, fallskjermmiljøet i NTNU Fallskjermklubb..gangene på HiST, hybelen min og kontoret jeg startet å jobbe på som Ingeniør, for første gang i mitt liv. Disse tingene du har blitt så vant til over årene, plutselig skal du ikke se dem igjen. Det er en slags trygghet som nå blir borte. Ingen safe spot du kan alltids returnere til. Når er det stuck dit hvor du skal og må håndtere det deretter.

planlegge

Drømmen jeg hadde som 14 åring om å bli ingeniør er endelig på plass. I utgangspunktet ville jeg blir Siv.ing i Flystruktur- og motormekanikk etter å ha sett et kakediagram over Reform -94. Det har fremdeles vært gøy å lært seg det, men det er et lite miljø for dette i Norge og veiene jeg har valgt har ikke gjort det mulig å fullføre drømmen helt ut. Men jeg er på ingen måte lei meg for det. De utfordringene jeg har fått hos General Electric i Trondheim og de utfordringene jeg vil få i Nordsjøen er spennende! Som ung og før jeg startet på HiST ante jeg ikke hvor mangfoldig ingeniøryrket kunne være. Ei heller at en ikke skal begrense seg og være åpen for at ting og interesser forandrer seg når en blir mer moden.

Fremover nå blir det hektisk. Eksamener skal fullføres, avskjed med Trondheim og jobben hos General Electric samt en USA tur før jeg starter direkte med ny jobb. Og opp i alt dette må jeg planlegge flytting. Heldigvis har jeg ikke så mye å drasse på. Det vil være hektisk men spennende og et nytt kapittel i livet. Lurer på hvordan jeg håndterer Vossamål’et.

Ramp og hester


Leave a Reply

comments-bottom

Top Rated

thumbnail
Sør-Amerika; Buenos... Posted by author icon Ron Holan
thumbnail
Amor Fati – Elsk d... Posted by author icon Ron Holan
thumbnail
….aaaand we... Posted by author icon Ron Holan
thumbnail
It’s just tota... Posted by author icon Ron Holan